Snart nytt år



I morgen er det NYTTÅRSAFTEN – den STORE festdagen! Da skal det sprudles og festes og feires, - både det gamle og det nye året må helst løftes opp til de store høyder innpakket i årets mest fabelaktige FEST fullt av spennende, morsomme & fantastiske mennesker!

Hvert år smyger det en sånn liten tanke inn i hodet mitt; at jeg aldri i verden kan være et vellykket menneske om jeg ikke er på en sånn fest på nyttårsaften… noe jeg selvfølgelig aldri er, har vært eller kommer til å være. Merkelig likevel at jeg får dette blaffet som heldigvis går fort over. Jeg er mer enn fornøyd med å feire overgangen til et nytt år sammen med Kjell Arne, Elvis og Pi her på Bruket - aldeles i fred og ro. Ikke en rakett har vi planer om å sende opp. Vi skal lage en kyllingrett til middag og ha gele til dessert, ellers blir nok ikke dagen særlig annerledes enn de andre deilige dagene i romjula.

De fleste har det jo ganske så travelt med å forberede til jula i desember med pynting, julegaver, julemat, osv. Når vi endelig kan senke skuldrene og nyte julens fred og ro, er ikke planlegging av en ny festdag – nyttårsaften – det som ligger først i pannebraske på meg i alle fall. Da er det ganske godt å la dagene bare komme som de er. Klart det kunne være hyggelig med en real vennefest sånn på slutten/begynnelsen av året, men hvem er det som orker å organisere det egenlig? Ikke jeg, i hvert fall.

All ære til dere som får til å møtes denne på denne store festdagen, men jeg har i år som tidligere tenkt til å føle meg akkurat passe vellykket som det er her i sofaen, og vil si til alle hører det: Godt nyttår & takk for det gamle!!

PS: Om du kjenner behov for litt dansesteming på den store dagen - eller bare ønsker å riste av deg litt av sofastøvet-, kommer mitt bidrag her med støveldansen:-)

HÅR & HATTER



I dag skal Marte og Lawrence reise tilbake til København og da var det helt nødvendig å starte dagen med noe aktivt og oppkvikkende for å overdøve den litt BLÅÅÅÅ stemningen som snek seg innpå. Og ingenting er vel mer naturlig da enn å sette Marte i sving med en hatte-foto-sesjen! Siden jeg ikke har hår (-jeg har hatt en hårsykdom siden jeg var 21 år og tidligere mistet alt håret. Den gangen kom det tilbake og jeg har ”bare” hatt flekkvist håravfall i mange år, men nå har alt blitt borte igjen -) har jeg bruk for en del luer/hatter rett og slett for å ikke fryse. Og fordi jeg er forfengelig. Det er liksom greitt for en mann å være flintskalla, men ikke like vanlig for en dame. – Det er på en måte ikke så VELDIG feminint… Ikke det at jeg er superfeminin av natur, kanskje, men jeg er nå et damemenneske da! Vel, nå har vi dratt fram et lite utvalg av mine hodeplagg, og det frisket faktisk opp humøret betraktelig. Anbefales!

Her kan du se noen av mine mange hatter/luer. 

ORKANENS ØYE

Jeg legger ikke skjul på at jeg liker forutsigbarhet, tydelige rutiner og det rolige hverdagslivet. Ingenting av dette synes jeg har vært særlig synlig i denne førjulstiden…inntil akkurat nå når jeg lurer på om jeg har havnet i ”orkanens øye”…

Jeg står opp omtrent som før, men innen jeg kommer meg i seng har dagen gjerne blitt ganske annerledes enn forventet. Plutselig kommer jeg på at jeg må innom Den Onde Mammon (det lokale kjøpesenteret i desember) for å få tak i papptallerkner med mer til julelunsjen på skolen, ingredienser til en av de to julekakene jeg skal bake, en adventskalendergave som mangler og så MÅ jeg jo ha juleblomster, osv. osv. Kveldene spises også opp av diverse juleforberedende aktiviteter; rydding i skuffer og skap, setting av grevinnekakedeig, julehilsenlaging, tegne-på-filt-til-juleverksted-ordnings og andre viktige ting som må gjøres før jul. Enda jeg faktisk IKKE er julete!!! Jeg mener, jeg vasker jo slettes ikke tak&vegger, baker toppen to-tre sorter (+pluss litt boller&dill) og henger ikke opp julegardiner eller noen ting. Kun en lysende julestjerne her & der. Og jentenes julekalender som mamma sydde til meg. Utenom det og juleblomstene – og adventsstaken – er det ikke mye som minner om at det er jul om fem dager her da!

Og selv om jeg da er både A4-fan, ikkejulete til tusen og lever under ordtaket at ”jul blir det uansett” så har disse dagene hittil i desember vært ganske så supertravle. Jeg har nesten ikke hatt tid til å tenke på noe annet enn juleting! Det er nesten som om den vanlige skriftstørrelsen 12 er endret til 6,5 ellerno…ALT skal liksom presses inn på et stakkars alminnelig A4-ark

Men kanskje det er bra at vi har det sånn her i desember? At vi trenger en hektisk måned som gjør at den siste tiden før sola snur går SUPERFORT!! For i overimorgen er det jo vintersolverv, og da vil det bli litt lysere for hver dag som kommer etterpå – og det er det innmari deilig å tenke på! Inntil da skal jeg nyte stillheten her i orkanens øye, siden det nå av en eller annen grunn plutselig har dukket opp en fredelig søndags ettermiddag her i heimen. Kanskje jeg til og med skal tenne det 4.adventslyset også gitt –

Vi tenner fire lys i kveld
og lar dem brenne ned
for lengsel, glede, håp og fred,
men mest allikevel
for fred på denne lille jord
der menneskene bor.



Den optimale A4-jobben, finnes den??

Jeg har tidligere nevnt at det supre med A4-livet er at man lever i en rimelig forutsigbar rutine og at det meste er deilig og oversiktlig. Jeg må vel innrømme at jeg ikke helt er der når det gjelder jobben; - den er altfor lite A4!!!!

I det ene øyeblikket har jeg helt oversikten, er godt forberedt og mestrer enhver utfordring (I GÅR), mens jeg i neste øyeblikk ikke har helt kontroll på det som skjer, det dukker opp uforutsigbare & frustrerende ting og jeg kjenner meg totalt mislykket (I DAG)! Blæææææææh!

Kjerstis trøst/observasjon er at det forutsibare i vår jobb er at den er uforutsigbar…

Ellers; vi lærer oss tungesting for tiden, og Herr Owl er litt søt da: