Jeg skrev nettopp på fb at jeg er svak for” pene ting”.
Noe som absolutt stemmer. Jeg er f.eks svak for mine vakre døtre, mine skjønne hunder og min flotte mann. De aller fleste liker nok pene ting. Men hva rommer egentlig begrepet PENT – for den enkelte? For det er vel ikke helt sikkert at vi nødvendigvis synes det samme er pent?
Mange liker kattunger, valper og synes de fleste dyreunger er pene. Og selv om det er noe variasjon scorer vi visst ganske likt på hva vi oppfatter som vakkert innenfor menneskearten. Vi er også ganske enstemmig om at visse utsiktspunkter, frodige blomsterenger, gylne solnedganger, diverse naturfenomener, med mer er peeeeent.
Når det gjelder påkledning og mote derimot blir det ganske tydelig at det er litt forskjellige oppfatninger. Veldig lave hoftebukser, sokker som er dratt litt opp over joggebuksene eller syntetiske bluser er ikke mine favoritter. Men så vet jeg at det er noen som mener at de klærne jeg liker å ta på meg er ganske merkelige! Så her kan det bli veldig individuelt (-eller gruppevis) hva som oppfattes som pent eller stygt. Det er akkurat det samme rundt om hjemme hos folk også: Det er slettes ikke sikkert at du liker å ha det samme i stua di som meg. Her må det være lov å ha hver sin mening. Det er ikke nødvendigvis en oppskrift på hva som er pent. (Her er meg med mine ... klær i min... stue:)
En gang svarte jeg altfor ærlig på spørsmålet om hva jeg syntes om byen Hanover som noen venner av oss nettopp hadde flyttet til. Jeg oppfattet den som ensformig og egentlig litt kjedelig, og det svarte jeg også. Litt for sent forstod jeg at dette var drømmeplassen på jord – for dem – og at dette var stedet de ønsket å slå seg til ro. Jeg burde jo så klart ha svart noe mer diplomatisk, men i stedet for ble det starten på en interessant diskusjon om ”god smak”. Jeg skal ikke gå inn på alt som kom fram der, men mitt hovedpoeng den gangen også var at det som er god smak og bra for meg ikke nødvendigvis er det for alle andre. Alle MÅ ikke like det samme.
Tilslutt vil jeg bare nevne en episode jeg var vitne til her om dagen; det var en ganske alminnelig pappa på vei hjem fra barnehagen med sine to barn. Den ene satt i vogna mens den andre spratt rundt og uheldigvis snublet i et eller annet. Pappaen bare løftet jenta rolig og omsorgsfullt opp – ikke noe kjefting om at ”kan du ikke gå ordentlig” el – børstet henne på knærne, og så tørket hun tårene og spratt videre. Vakkert! Så det er ganske mye som kan komme inn under begrepet pent...
Apropos pent & pappaer; her er et bilde som Kjersti har tatt på hytta av pappa som kommer hjem fra en av sine yndligsaktiviteter der opp. Kveldsro.
