Valget er tatt.

En drøy uke med ferie og tankelufting er over, og hverdagen er på plass igjen. Heldigvis egentlig.
Riktignok liker jeg godt å ha fri, sove lenge og kunne bestemme helt hvordan dagen skal bli. Og for ikke å snakke om å ha god tid til å lufte tankene og se på de forskjellige hva-skal-jeg-gjøre-videre-alternativene fra alle mulige ulike vinkler. Det har vært nyttig å skrive ned tankene her inne, og tusen takk for diverse innspill her og på fb! Nå har jeg gått de rundene jeg trengte før jeg landet på det endelige valget.
For jeg liker hverdagene også. Jeg synes igrunnen det er stor stas å være tilbake på jobb og se hvordan det står til med ungene "mine", og fortsette der vi slapp. Jeg liker jobben min! Og når jeg nå har kjent godt etter, er det ganske så klart: Jeg er på ingen måte ferdig som småskolelærer. Jeg vil ganske sikkert fortsette å bli opprørt over diverse direktiver herfra & derfra, jeg vil også komme til å kjenne meg utilstrekkelig og nedslått for at jeg ikke får til alt jeg har tenkt. Men enda viktigere; jeg er sikker på at jeg vil fortsette å bli kjent med mange flotte unger og at jeg skal få være med å følge dem i deres utvikling. Og det er noe jeg gleder meg til!

Så altså; det blir ett år til i skolen. I alle fall:-)

Fredrik sin svarttrost

Tenke-tenk!

I dag her speiderne sin offisielle tenkedag, og jeg tenker å slenge meg med for prøve å tenke litt store tanker jeg også. Kanskje. Men det er ikke helt lett da. For det sniker seg lett inn sånne små tanker som:

"Skal jeg hente ved i boden eller vaske gulv først? Vedhenting er kanskje lurest for det griser til litt på gulvet i gangen" -
"Kanskje en ide å ta fotbad når jeg kommer hjem i kveld, jeg skal jo til legen i morgen.." -
"Å, jeg må huske å ta med bøkene så jeg kan dra innom biblioteket før legen!" -

Og sånn bare fortsetter det. Ikke en eneste tanke om hvordan jeg kan bidra til at jorden blir et triveligere sted å være for flere, hvordan kan jeg være mer miljøvennlig eller tilogmed hva jeg gjøre for å bidra positivt i hverdagslivet mitt - irriterende slapt! Jeg mener, jeg kunne jo tilogmed klart å knytte det sammen med disse valgene jeg prøver å ta før sommeren. I såfall ville kanskje ikke alternativ Bruket kommet så høyt opp siden det er mest egoistisk på en måte.. Da ville jeg jo gjemme meg bort her i Sverige og ikke akkurat bidra f.eks som dedikert lærer for søte små 1.klassinger. Samtidig ville jeg kanskje være mer snill mot kloden ved å tjene mindre penger - forbruke mindre - og være mer selvforsynt. Ikke lett det her altså! Det er nesten så jeg blir litt svimmel -.

På tide å slutte med all tenkingen og heller gå og hente inn den veden!

Vedskjulet til høyre.

Valgets kvaler

Det har jammen blitt et nytt år siden sist, og vi har allerede levd oss gjennom de syv første ukene av det. Januar er unnagjort, rektor har hatt medarbeidersamtaler, og jeg har bestemt meg for å bruke litt av denne deilige 8.uka til å tenke på FREMTIDEN. For hva skal jeg bli når jeg blir stor? Eller mer presist; hva skal jeg gjøre etter sommeren når jeg gir fra meg 4.klassen min?
Jeg har hovedsaklig 3 mulige valg;

• Fortsette som lærer og bli kjent med en ny 1.klasse.
• Finne en annen jobb.
• Si opp jobben og melde flytting hit til Bruket.

- Det første alternativet er kanskje det enkleste og mest naturlige valget. Men jeg trenger å stoppe opp og kjenne etter nå når jeg likevel skal "begynne på nytt". For orker jeg virkelig å bli kjent med alle de søte små 5- og 6-åringene og familiene deres? Orker jeg all kartleggingen vi skal holde på med, - alle kamelene jeg må svelge når det gjelder å utsette disse småtassene for alskens utfordringer jeg ikke er helt overbevist om at de er modne for? Og ikke minst; har jeg trøkket og overskuddet som trengs for å gi dem det engasjementet, kompetansen og kunnskapen de fortjener? Sannelig om jeg vet...
På plussiden kommer alle de trivelige menneskene som jobber på skolen vår. Det er ikke en selvfølge å ha så mange gode kollegaer, - og det er noe jeg ikke vil ha garanti for å få om jeg begynner i en ny jobb.
- Ja, når det gjelder ny jobb så har jeg en god del erfaring på at det kan være artig. Det er spennende både å bli kjent med nye folk og nye forhold. Men jeg vet bare ikke hva slags jobb det skal være! Jeg mener, skal jeg jobbe som lærer kan jeg like gjerne være der jeg er - for der trives jeg allerede veldig godt. I seks år tok jeg diverse (les; 10!) ulike vikariater og engasjementer og traff på masse hyggelige mennesker. Men de fleste jobbene ble rett og slett litt kjedelige etter hvert. Man kan si mye om det å jobbe som småskolelærer, men kjedelig er det iallefall ikke.
- Tredje alternativ: si opp jobben, melde flytting til Bruket og f.eks gå til anskaffelse av høner! Er det det jeg vil? Det høres ganske fristende ut: Jeg ville kunne være min egen sjef, jeg ville kunne være masse ute, jeg ville slippe urimelige foreldre, tullekonflikter på fotballbanen, litt langdryge møter eller annet pålagt ubehag og dessuten kunne vi få våre egne helt ferske egg!
En litt upraktisk bit er at Kjell Arne ville dratt på jobb og blitt borte hele uka, mens jeg ville blitt igjen her i mørten - og jeg som er så mørkredd -!

Ble jeg noe klokere av dette her da?
Jammen godt vi har flere vinterferiedager igjen  - tror jeg trenger å pønske litt til!