Tilbake til normalen



I dag har jeg gått tur med Elvis og Pi før frokost, vasket et par maskiner med klær, vært innom jobben en svipp og bakt brød; - altså en ganske så alminnelig dag. Og det er egentlig litt deilig etter en drøy uke med MASSE nye inntrykk!
For dette har vært en begivenhetsrik uke som starta dårlig, men bare ble bedre og bedre for hver dag som gikk. Det var fælt å dra avgårde til California når Kjell Arnes pass ikke ble godtatt og han først fikk dra tre dager seinere når nytt pass var i orden. Det var jo meningen av vi begge skulle møte Lise Merete i San Fransisco, men heldigvis kom jeg meg fram aleine og fikk treffe både Lise Merete og hennes venner der (-de var igrunnen veldig hyggelige:-). Vi klarte fint å aktivisere oss i denne store byen, men det var ekstra trivelig å kunne plukke opp Kjell Arne på søndagen og fyke avgårde innover landet til den lille gullgraverbyen Nevada City.



Morsomt å være litt turist! Det er så mange inntrykk, så mye annerledes enn det vanlige å se og oppleve, og litt artig å få snuse på litt andre måter å tenke og organisere livet på. For USA - eller California i dette tilfellet - er ganske annerledes enn Norge på mange måter. Alt er f.eks tilrettelagt for bilen. Det merkes både når man kjører på alle de gigastore motorveiene med nøye skilting overalt, når man kjører midt inni boligområder med "myke" fortau og bremsende stoppskilt på hvert gatehjørne og når man tilslutt kjører rett inn i leiebilhuset etter nøye skilting og blir tatt imot av to effektive leiebilmenn og bare kan hive ut kofferten og ta flyplasstoget til rette terminal. Det er også MYE hyggeligere å handle i California. Selvfølgelig, man skal jo ikke lenger enn til Sverige for at det er blidere butikkpersonale enn i Norge, men i California får selv jeg lyst til å kjøpe ting jeg nesten ikke trenger etter få minutter hos disse joviale butikkmenneskene. De kan service + at de fleste californiere er høflige på en hyggelig måte. Så vi har altså kommet borti en del trivelige mennesker. Alle har vært svært imøtekommende. Bare å kjøpe sko her er en helt annen opplevelse enn hjemme; litt snodig å ikke få lov til å ta på skoene selv en gang, men ha en mann som ligger på kne foran deg og pusler med føttene dine. Måler og klemmer og løper fram og tilbake til vi har funnet en sko som passer perfekt. Føttene mine er de eneste kroppsdelene mine jeg er litt sjenert for å vise fram, men dette her kunne jeg faktisk blitt vant til!:-) Det slår meg at jeg til og med kunne ha unngått noen bomkjøp om jeg alltid hadde fått sånn proff hjelp.

Her de nye skoene på plass:

Etter noen deilige vårdager i Davis hos Lise Merete (takk for gjestfriheten!!:-) der vi rusla rundt blant påskeliljer, blomstrende frukttrær, grønne plener og duftende appelsintrær måtte vi pakke oss sammen. Vi hadde nå fått se huset hun bor i, folkene hun bor sammen med, universitetet hun studerer ved og den søte lille byen hun kan traske rundt i. Eller aller helst sykle i. Det er flatt og fint og flust med sykler overalt. Kjenner at jeg gleder meg veldig til at vi også kan ta fram sykkelen! Men all snøen utenfor vinduene her gjør nok at jeg ikke kan sykle til jobben den første uka etter vinterferien akkurat -.Selve reisa hjemover er det bare en ting å si om; PERFEKT! Flyene var i rute, vi fikk et ledig sete mellom oss, maten var god, jeg sov en del og ingen barn hylte. Ja, det ble fem ting da -

Men nå er det bare å komme tilbake til den vanlige tralten med snømåking, gode vinterklær og lille frøken pels-Pi på fanget om kveldene akkurat som nå. Ikke så ille det heller da - !

Ull er gull

Jeg pakket ganske mye forskjellig slags klær for denne turen, og det er jeg glad for. Og alt jeg har hatt med har jeg hatt bruk for, - spesielt ulltøyet. Ulltrøye, to ullstrømpebukser, ullsokker, ullvotter, lue og ikke minst kofta; alt har kommet til nytte! For det første så er husene her minimalt isolert, noe som gjør at det faktisk blir ganske så kaldt inne om kvelden, natta og morgenen. Og for det andre så kjørte vi inn i snø når vi kom til Nevada City!:-) Og når vi da skulle sove i søte små uisolerte hytter uten særlig varme, ble det ganske kaldt utover natta.
Men så klart har det også vært bruk for t-skjorter, sokker og faktisk hatt med brem. Heldigvis! I dag har vi hatt mellom 15 og 20 varmegrader og SOL, og det har vært deilig!!! Skikkelig forsmak på våren. Påskelijler, diverse fruktrær i full blomst og grønne gressplener har hjulpet godt på den gode vårfølelsen. Bare et par små måneder nå så er vi der hjemme i Norge også!

Tid for å komme oss ut i sola igjen, - uten ull denne gangen.

Endelig samlet!

Nå er Kjell Arne her også - juhu!!
Helt udramatisk kom han seg gjennom innsjekking, passkontroll og alt, og flyene var tilogmed i rute, Pjuhh! Så nå har vi liksom begynt ferien litt på nytt og har dratt til Nevada City. Det er en vel bevart gullgraverby som vi såvidt har tatt en titt på i kveld. Det er mest en hovedgate, men denne byen var på et veldig kort tidspunkt USAs største by.. Søt er den i allefall, og alle detajler skal sjekkes ut imorgen. Vi rakk bare å få oss litt deilig mexicansk middag i kveld før alt ble stengt kl.9.
Vi har jo hatt to fine netter på Opal hotell, i San Fransisco, men det ser ut til å være veldig greitt her på Outside Inn også. Definitivt litt mer hyttekoslig preg her enn i storbyen.

Før vi plukket opp Kjell Arne i dag rakk vi å ta buss 5 til stranda; Ocean Beach, rett og slett for å rusle en tur. Det var det en hel del andre som gjorde også, gjerne med hundene sine. To stk. surfere var også  å se i de flotte bølgene som rullet innover mot stranda. Jeg kjente bare på vannet med fingrene og fant fort ut at det holdt for meg. Golden Gate Park går helt ned til sjøen så vi vimset innom der på veien tilbake, og fikk også gått i Botaniske haven. En fin liten søndagsutflukt.

Ellers kom vi i snakk med en meget fornøyd universitetsmann på flyplassen idag; han underviste i nesten det samme som LiseM studerer (evolusjon, biologi, mm), og kunne dermed snakke MASSE fag mens vi drev med litt felles ventinng. Han var absolutt en som elsker faget sitt, og vi måtte få tlf.nr og greier før vi kunne skilles. Artig fyr!
Nå har Kjell Arne sovna så det er best å avslutt litt sånn stille...trøttingen;.)

Ballongtrim og annen avslapning

Dag 2 i denne store byen er snart over, og bak meg ligger LiseM + to venninner og trimmer med ballong; sparker den til hverandre med føttene mens de ligger i sengene og fniser passe halvtrøtte & slitne. De var ute på rollerdisco til langt på natt i går og i dag har vi alle valset rundt og kikket i butikker og snust på byen. (Den lukter mer pot enn røyk.) Det var overveldene masse butikker & styr, og LiseM og jeg ble heldigvis lei omtrent samtidig så vi kunne sette oss ned og hvile føttene og få oss litt mat. Tilbake på hotellet viste LiseM meg thaimassasje hun har lært og det er faktisk deilig!

Nå har vi vært på Diner og fått burger + helt nydelig milkshake, og selv LiseM innser at det kan være greitt å ta resten kvelden med ro her på hotellrommet. Hun får få pc-en så de kan se på noe filmgreier. Krysser fingre for at Kjell Arne er på flyplassen nå, og snart er på vei over hit. I morgen formiddag skal vi hente ham - jippi!

Etter regn kommer SOL

Iallefall billedlig talt.
Idag har det regnet hele dagen, men likevel har det kjentes som om SOLEN har brutt gjennom og alt er bare deilig! For LiseM og jeg møttes der vi skulle, fikk oss en fin bil og suste ut i verden. SÅÅÅ deilig å se  deg igjen, Lise Merete!!
Planen idag var å kruse rundt litt på gamle tomter, og det har vi gjort. Det er jo skjedd noen forandringer på 20 år (-nesten merkelig at det er så lenge siden vi hadde et år her..!),  og veldig artig å se hva som var blitt nytt og hva vi fortsatt kjente igjen. Huset vårt var byttet ut med et nyere, tror vi, skolen er blitt pusset opp, mens Stanford var like staselig og flott som før - særlig den 1 kilometerlange innkjøringen med palme-allé. Etter en god lunsj på Cheesecake Factory (vi var på nr.4 Palo Alto) var vi klare for å reise "hjem". Det vil si hotellet her midt i SanFransisco. Opal. Det var inmari stas å kjøre inn i byen igjen og se de karakteristiske og fargerike husene som ligger tett i tett oppigjennom heiene. Massevis av biler (seks filer hver vei på 101 inn mot byen), gammeldagse strømstolper og litt sånn hippi-preg både hist&her. Joda, dette er San Fransisco! Nå skal snart yngdommen på rollerdisco - LiseM sin roommate, Scott, utkledt som mumie, LiseM er og kjøper lille druer til sitt kostyme, mens jeg kjenner at jeg fortsatt er i norsk modus (kl.er fire om natta norsk tid!) og er ganske klar for en senga.
I morgen er det feiring av kinesisk nyttår + en smule shopping som står på programmet. Hah - nå er vi igang!

- Ganske kjekt å skrive med norsk tastatur igjen også -

Litt treg feriestart -

Ohoi! Ja, dette har vaert litt av start paa ferien gitt!! Ikke helt saann planlagt som jeg liker -.

Ble i grunnen helt kald innvendig da vi var paa Gardermoen og jeg skjoente at Kjell Arne ikke fikk reise med det passet sitt - det en side som var loes og saant gaar jo ikke. Han rakk saavidt aa gi meg papirene paa hvilke hotell vi har booket + leiebilpapirer og saa maatte jeg fyke!
Rakk akkurat flyet til London og naar jeg kom dit var vi litt forsinket, jeg fikk en knallrosa hastelapp i haanden og en kjapp beskjed om hvor jeg skulle loepe (flihgten var flyttet til en annen terminal..) og jeg rakk bare saavidt aa gaa paa do foer det var ny innsjekking. Rakk det jo da:-) Saa ble det 11 timer meget trangt mellom to menn (hvofor maa de breie seg saan hele tiden!!!), Harry Potter, Mamma Mia og To taarn og deretter endelig paa Californisk jord. Alene. Og egentlig litt troett. Fikk en taxi til hotellet og startet jakten paa tlf. for aa ringe LiseM - vi maatte jo klare aa treffes! Men hotellets tlf virket bare paa local calls og jeg gikk rundt i moerket og lette og spurte etter tlf uten aa lykkes. Da kjente jeg ikke helt hoy i hatten... Uten mat & drikke eller noen som helst - buuuuh! Men etter litt soving, en pose peanoetter + diet coke var livet mye lysere. Og naar tilogmed en drosjesjafoer laante meg tlf sin og jeg fikk snakke med LiseM og avtalt hvor vi skal moetes - DA kjentes det som om ferien snart kan starte. Og om en liten halvtime naa saa skal vi forhaapentligvis treffes og virkelig ta for oss San Fransisco - GLEDER MEG!:-)

Pakket & klar!

Kvart på ni - torsdag morgen; 20 min til vi kjører ut bilen - flyet til SF går 11.30 - mellomlanding London.
Kjapp liten scrollings i hodet til slutt: hundematen er fylt opp i pose i skapet, leverpostei + godis står på benken, Kjersti er superklar (TAKKKKKK!) og skal holde fortet her hjemme mens vi er borte. Avisen er avbestil, fuglematen fylt opp, søpla henger på dørknappen - klar til å ta med når vi drar. Kofferten skulle være rimelig grei; LiseM sine klær + sovepose+neurobok, undertøy, toalettmappe, mine klær, gode sko, lesebriller, boka - hmmmm kun tyggis og ørepropper igjen - det kan kjøpes på Gardermoen.
JO! Vi er klare!!! Og fortsatt 15 min til vi skal dra :-)

KICK!



I går hadde jeg en helt vanlig og superdeilig fredagskveld hjemme; det vil si jeg satt nesten pal foran tv-en fra åtte til elleve. Dermed fikk jeg for en gangs skyld med hele programmet til Anne Cath & Dagfinn, og ble egentlig litt opphengt i dette ”kick”-temaet deres. Hva er det som gir oss små og store kick i livet? Noen må drive med ekstremsport for at de skal kjenne at de lever, andre sverger til ulik form for rus for å toppe hverdagen, mens de fleste av oss kan kjenne disse kickene av de mest forskjellige ting.

Jeg har vel alltid fått litt kick av å MESTRE!!! – lære noe nytt, få til noe litt bedre eller etter hvert se at andre får til. Husker godt fra jeg var liten og hadde dilla på å få til ting i vannet; hoppe fra store høyde, svømme langt nede på bunnen, være under vann lengst mulig, klare flest mulig bakoversnurrer, osv. Det ga alltid et lite kick å få det til litt bedre enn forrige gang! Det var det samme med ski, aking og skøyter. Stor stas å mestre nye bakker, svinger eller ”moves”. Jeg ble også tidlig hekta på strikking & hekling (-lærte å strikke av Marit da jeg var fire). Jeg fikk helt dilla!! Det var spennende å se hvordan det jeg strikket ble når det ble ferdig, enten det var et lite skjerf, en bamse, utallige gensere, merkelige heklede dyr eller etter hvert mengder av tovede saker og ting. Fryktelig spennende å åpne vaskemaskinen etter å ha puttet inni to uformelige digre strikkeplagg for å se hva de har blitt til. Forhåpentligvis et par tøfler som passet perfekt til KA sine 46-føtter.

Alt sånt her har faktisk gitt meg noen skikkelige kick oppigjennom årene. Jeg har aldri fått de store kickene av alkohol eller andre rusformer, og er mer enn fornøyd med å nyte et par glass rødvin i ny & ne. Ja, eller et par kalde øl eller tre. Men der stopper det. Likevel skal jeg ikke late som at jeg alltid bare har fått mine kick av prektig strikking & sportslige utskeielse. Det kan blant annet være skummelt artig å være på sjekkern, og i en ganske så mørk periode (KA og jeg hadde pause/var separert) ble dette en litt spesiell hobby som egentlig er et kapittel for seg…

Nå for tiden er det jobben som gir de fleste kickene.

Når f.eks et av barna i klassen plutselig har knekt lesekoden, eller noen får til det de har strevd med lenge, kanskje en av dem stiller akkurat det smarte spørsmålet som viser at de har skjønt det vi jobber med, eller jeg kjenner at jeg har med meg klassen når jeg legger fram noe nytt. Alt dette og mer til gir meg små kick i hverdagen! Og det beste av alt er at jeg opplever det nesten daglig. Ikke rart jeg måtte tilbake til skolen for å slå meg sånn cirka til ro. :-)