KICK!



I går hadde jeg en helt vanlig og superdeilig fredagskveld hjemme; det vil si jeg satt nesten pal foran tv-en fra åtte til elleve. Dermed fikk jeg for en gangs skyld med hele programmet til Anne Cath & Dagfinn, og ble egentlig litt opphengt i dette ”kick”-temaet deres. Hva er det som gir oss små og store kick i livet? Noen må drive med ekstremsport for at de skal kjenne at de lever, andre sverger til ulik form for rus for å toppe hverdagen, mens de fleste av oss kan kjenne disse kickene av de mest forskjellige ting.

Jeg har vel alltid fått litt kick av å MESTRE!!! – lære noe nytt, få til noe litt bedre eller etter hvert se at andre får til. Husker godt fra jeg var liten og hadde dilla på å få til ting i vannet; hoppe fra store høyde, svømme langt nede på bunnen, være under vann lengst mulig, klare flest mulig bakoversnurrer, osv. Det ga alltid et lite kick å få det til litt bedre enn forrige gang! Det var det samme med ski, aking og skøyter. Stor stas å mestre nye bakker, svinger eller ”moves”. Jeg ble også tidlig hekta på strikking & hekling (-lærte å strikke av Marit da jeg var fire). Jeg fikk helt dilla!! Det var spennende å se hvordan det jeg strikket ble når det ble ferdig, enten det var et lite skjerf, en bamse, utallige gensere, merkelige heklede dyr eller etter hvert mengder av tovede saker og ting. Fryktelig spennende å åpne vaskemaskinen etter å ha puttet inni to uformelige digre strikkeplagg for å se hva de har blitt til. Forhåpentligvis et par tøfler som passet perfekt til KA sine 46-føtter.

Alt sånt her har faktisk gitt meg noen skikkelige kick oppigjennom årene. Jeg har aldri fått de store kickene av alkohol eller andre rusformer, og er mer enn fornøyd med å nyte et par glass rødvin i ny & ne. Ja, eller et par kalde øl eller tre. Men der stopper det. Likevel skal jeg ikke late som at jeg alltid bare har fått mine kick av prektig strikking & sportslige utskeielse. Det kan blant annet være skummelt artig å være på sjekkern, og i en ganske så mørk periode (KA og jeg hadde pause/var separert) ble dette en litt spesiell hobby som egentlig er et kapittel for seg…

Nå for tiden er det jobben som gir de fleste kickene.

Når f.eks et av barna i klassen plutselig har knekt lesekoden, eller noen får til det de har strevd med lenge, kanskje en av dem stiller akkurat det smarte spørsmålet som viser at de har skjønt det vi jobber med, eller jeg kjenner at jeg har med meg klassen når jeg legger fram noe nytt. Alt dette og mer til gir meg små kick i hverdagen! Og det beste av alt er at jeg opplever det nesten daglig. Ikke rart jeg måtte tilbake til skolen for å slå meg sånn cirka til ro. :-)