Etter den søte kløe....



VÆÆÆH!

Ulempen med å ha en så deilig påskeferie som det har vært nå, er at den en gang må ta slutt!

Og det er den på vei til å gjøre nå… Marte har akkurat dratt av gårde til flyplassen, og selv om jeg tror jeg er litt bedre forberedt en sist hun dro, liker jeg det ikke! Det var mye mer stas å plukke henne opp i Charlottenberg i starten av påsken enn å se henne av gårde nå. Heldigvis kanskje. Det ville jo være litt dumt hvis det kjentes best å ”bli kvitt” henne -. Hun er heldigvis tilbake til 17.mai, så jeg får trøste meg med det.

Men akkurat nå er det ikke noen stor JIPPI-følelse her da. Jeg ser liksom bare en lang rekke med utviklingsamtaler som skal forberedes + gjennomføres (med skjemaer som er en del annerledes enn jeg var med på å lage i stand?…pytt-pytt), en pedagogisk rapport som bør skrives kjappest mulig (helst NÅ!), nytt tema (steinalderen) som skal forberedes, fugler som skal henges opp, lekseark som skal kopieres, vinduer som må pusses, osv, osv. Dessuten KLØR elveblesten noe innmari, og den kløen er ikke det minste SØT!! Den gjør meg passe krakilsk og varm, og da kommer jeg på nok en BLÆH-ting; det funker ikke så bra med lue lenger i varmen, og da må jeg vel finne fram håret igjen enda det også klør…

Utrolig hvor lang man kan lage listen over diverse uhumskheter når man bare er i slaget! J
Jaja, det er vel bare å brette opp armene og gyve løs på hverdagene. Jeg pleier jo å synes alt er så mye bedre når jeg bare kommer i gang. Tror jeg.

Watch out windows; here I come!