Det er da ikke noe interessant med det som er stygt!! ... eller?
-og hva er stygt egentlig?
Vel. Akkurat nå har jeg en STYGG hoste, tidligere kunne jeg være inmari STYGG på håret (flatt, livløst, teit klipp, osv) og jeg skriver inmari STYGT når jeg har det travelt. Det er vel egentlig en laaaang liste over hva som kan være stygt. Noe på den lista er ganske universelt som stygge taklinger, snusbrune tenner og halvråtne kebabrester, mens andre ting er mer individuelt. Som sin egen kropp i perioder, farge og form på hus & hage eller rett og slett hva du absolutt ikke kan tenke deg å ha i klesskapet ditt.
Men alt dette stygge er jo en flott kontrast til det pene da! Jeg mener, alt pent synes litt mer når det er noe stygt i nærheten. For eksempler blir jo pene piker enda penere om de har en passe stygg venninne ved sin side. Da synes det virkelig hvor vakker hun er. Det stygge kan kanskje være med å fremheve det pene? Om absolutt alt var pent, ville det ikke da bli ganske kjedelig?? Akkurat som når jeg i lang tid har klart å si mest pene ting, kan det være irriterende deilig å slappe skikkelig godt av og la alle de stygge kommentarene og tankene få være i fri flyt! Så klart angrer jeg etterpå, men det er en helt annen sak -.
Det jeg lurer på er vel egentlig:
Trenger vi rett og slett litt stygge ting? Ikke hele tiden og mye, men litt sånn akkurat passe? Bare så verden ikke blir helt sukkersøt og kvalmende, på en måte. Jeg bare lurer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar