Beversnakk

I dag sov hundene til 9!!!!!!
Helt utrolig. Var sikker på at jeg så feil på klokka, men neida - ikke en eneste tasselyd før jeg slang vekk dyna og stod opp. Som vanlig slapp jeg dem rett ut, men det var litt feil idag; begge to gikk rett i varslingsmodus og bjeffet som gale! Naboene nedover ved bekken, Lena og Stig, var på beverbefaring og kom traskende over enga foran oss. Rett fra sengen måtte vi forholde oss til hvorfor beveren nå plutselig (det vil si i fjor høst) har lagd seg ny demning, hvorfor vannet har steget så masse (2,5 cm), når og hvordan er det lov til å skyte krabaten (-kun når den ikke er i vann, etter oktober, ikke om natten), osv osv. Egentlig er vi skjønt enige om at det er litt masete med denne beveren, men jeg får likevel en følelse av at det er MIN skyld at denne beveren lager demninger og gjør så vannet i deres kulp litt lenger nedover bekken blir grumsete og ustabilt. Forresten er det kanskje litt min skyld -. I går stod jeg og gravde og plasket og faktisk badet litt nede ved brygga vår. Så det kan godt være at det denne gangen er jeg som har lagd "bever-grums" for dem. Ellers har jo ikke de så mye å klage på egentlig,- de har jo ikke noe trøbbel med alle de her trærne beveren gnager over og feller!. Kjell Arne kjørte bort seksti bjerketrær i fjor og det har gått med omtrent like mange i år. Men nå har altså Lena og Stig vært superflinke og røsket opp i både den gamle og nye demningen, så da er de vel ting greitt en stund.

Må vel innrømme at jeg har sukket litt og lurt på hva i all verden vi trenger bevere til når jeg har sett utover ødeleggelsene deres. Men såklart, det er ikke helt lett å svare på hva kloden trenger oss mennesker til heller når man først tenker etter...
Så vi får bare rydde opp og innrette oss som best vi kan etter den lille svømmende rampen!

 ps: Dette er ikke mitt bilde - selv om jeg gjerne skulle ha knipset et par av rakkeren!



En uke inn i herligheten.



Jeg har kommet dit i feriemoduset at det faktisk kjennes som jeg har hatt fri en evighet, - enda det bare er en uke siden ferien startet. Kanskje det er fordi den første uka har vært spekket med litt vel mange inntrykk? Kjerstimiddag, hyggelig venninnekveld, alenekjøring til vestlandet, noen tette dager hos Besta, plukke opp Marte på Gardermoen, bittelitt hjemmepusling + sykkelfiksing og tilsutt endelig kunne humpe over hit til Bruket med tidenes drøm på biltaket; en HAMMOCK. Klart det blir litt mye for en som meg, - en som helst ikke vil eksponeres for all verdens impulser på en gang. Det blir jo så mye å fordøye. Men i allefall, vi måtte skru sammen hammocken med en gang vi kom fram og den er superflott!! Det er nesten så det kjennes litt uanstendig å sette så stor pris på matrielle goder - eller også kalt bursdagspresanger - tilogmed før jeg egentlig har bursdag! Slanget meg vuggende i kveldssola med en bok i går kveld, så nå er hammocken defintivt innviet og godkjent!
Akkurat nå våger jeg meg ikke ut av den svale skyggen her på verandaen. Jeg er fortsatt rimelig avkjølt etter årets første bad, men det er jo ingen krise om jeg må tusle ned å ta et bad til. Har igrunnen ingen andre planer enn å gjøre (eller ikke gjøre:-) akkurat det som faller meg inn.

Fortsatt kjekt med ferie gitt.



I gang

Nå er ferien virkelig i gang.
Det å slenge beina ut av senga to timer seinere enn vanlig på en mandag kjennes godt!! Rolig vovverusling rundt ridebanen med duskregn i lua og fullt blomsterflor å hvile øynene på er heller ikke verst. Jeg begynner å kjenne på en ro som for meg hører ferien til. Det er så godt å ha god tid. I går fikk vi summet oss til både å beskjære epletreet kraftig (jada, jeg vet det ikke er helt riktig tid på året -) og ordna til "blendings"gardiner på soverommet. Begge deler kunne med fordel vært gjort i vinter ellerno, men nå hadde vi både tiden og roen som trengtes. Kjekt! Og når duskregnet gir seg litt skal jeg levere sykkelen til ettersjekk eller hva det var han kalte det. Sykkelen er jo ny, men han sykkelmannen vil sjekke over alle skruer, girvaiere, bremser og lignende. Sånn at den er i tipp topp stand til den store styrkeprøven vår i slutten av juli. Da går turen til Danmark som vanlig. Marit, Kjersti og jeg sykler rundt en drøy uke med masse bagger og dill på sykla og koser oss veldig. I år skal vi også innom den lille øya Mors og det gleder jeg meg til. Men først er det noen uker i Sverige (vi reiser i morgen, mens Marte blir igjen her og jobber-) og så kommer jo Lise Merete hjem 22.juli. Håper vi!!! Hun er nå et sted i jungelen i Nicargua og sist jeg hørte fra henne hadde hun det bare bra.

Nå ser det ut som det letter her - da blir det syklings!



Ferietilvenning

Ok da. Jeg overlevde å kjøre nesten seksti mil i en strekk helt aleine - med hundene baki. Ble litt trøtt i Gudbrandsdalen, det var omkjøring på grunn av flommen ved Fåvang og utenfor Skjåk kirke glemte jeg igjen hundeskålene , men ellers gikk det bra. Faktisk gikk det mye bedre enn jeg hadde trodd. All gruing var altså helt bortkastet denne gangen -.
Nå er det straks litt hagepusling - dvs sette nett over jorbærne - og etterpå blir det vovvistur mellom fjellene. Tror det kommer litt brødrebesøk utover kvelden så vi får vel finne fram noe kaffemat etterhvert. Det pleier det å bli mye av her oppe. Så det er best å røre seg mens man kan!

Ellers våkner jeg fortsatt tidlig, kan ikke helt velge hva jeg vil bruke dagen til så det her er akkurat passe myk overgang til ferietilværelsen. Sånne ting har sikkert ikke godt av å skje for brått..

Første dag av den lange deilige SOMMERFERIEN

Jeps. Jeg er en av de heldige med laaaaang sommerferie.
Jeg er også en av de få i mitt yrke som ikke egentlig synes jeg trenger den lange ferien. Ungene trenger den, men ikke jeg som lærer. Jeg kunne heller tenke meg å jobbe to uker nå med planer og opplegg + to uker rett for skolen begynner igjen. Men pytt, sånn er altså ikke, og da har jeg igrunnen ikke tenkt til å klage! :-) For det skal innrømmes at det er godt å tenke på at jeg nå kan disponere dagene mine nesten helt selv i mange uker framover, - det kjennes DEILIG! Riktignok startet denne første feriedagen akkurat som ellers med at jeg våknet klokken seks og slapp ut Elvis. Deretter tenkte jeg å sove litt til, men ble liggende å tenke jobb; hva skal jeg gi de tre snuppene mine mens de andre har lesestund?, hvor skal de sitte i fjerde klasse?, skal vi begynne med strikking med en gang tro?, osv, osv. Til slutt slumret jeg inn, men klokka åtte var det slutt. Da ringte en vekkerklokke Kjell Arne har fikla litt på, og det var kanskje like greitt. Godt å komme seg opp også. Etter en lang frokost, litt huspusling og vaskemaskin nr.2 var det deilig å kunne dra på sykkelbuksa. Herlig med formiddagssyklings! 2 mil seinere ble det en times tusling med vovvisene over lavvoen. Jeg plukket faktisk en håndfull villjordbær på slutten av turen også(rett ovenfor huset ditt, Eva-Lill), og det smakte helt nydelig! Nå bare later jeg meg her med opptak av Hurtigruta surrende i bakgrunnen før jeg skal begynne å lage middag til Kjersti og meg. Jeg burde sikkert pakke litt også, men fortrenger det en stund til. Gruer meg egentlig til å kjøre aleine til vestlandet i morgen tidlig....Med de stakkars to vovvisene baki. Men vet jo at det blir kjekt bare jeg kommer fram da.
Først vil jeg bare nyte følelsen av FRI litt til; legger hodet bakover på stresslessen og hører bølgeskvulpet fra ett eller annet sted utenfor Skjervøy står det på skjermen. Deilig.



Trygghet



Nå er det faktisk sommer. Det er pinsehelg og kun en og en halv uke igjen av skoleåret. Alle samtaler med foreldrene er overstått (- og også denne gangen var de veldig hyggelige faktisk!), det er ingen flere lekseplaner å lage, ingen nye temaer som skal gjennomgås og skuldrene er i ferd med å senke seg. Det betyr minimal skolejobbing denne helgen; kun et par justeringer på Fronter og en liten kikk på hva som skal skje den neste uken.Og dermed var det ekstra koslig når pappa annonserte at han kunne tenke seg å bli med over til Sverige nå i pnsen. Jeg trengt ikke tenke jobb og kunne få henge med pappan min istedenfor - toppers! Vi dro avgårde alene i regnværet på fredag (KA var på sommeravslutning) og fikk skravle masse og stekte pølser på bål. Han måtte ned og kikke på bekkebrygga med en gang for å finne ut hvordan han skulle lage trapper, siden det skulle være helgens prosjekt. Lørdag morgen kom Kjell Arne og jeg bare kjente at det her var inmari deilig; å ha disse to mennene jeg er aller mest glad i rundt meg hele tiden var som å svomme rundt i en boble kun fylt med trygghet! Jada, de er slettes ikke enig i alle ting - særlig ikke sånne snekkerting -, men såntno er jeg vant til. Bare blåbær. Og de var så fornøyde begge to når trappa var ferdig atte! Og den ble kjempefin. Jeg har vimet opp og ned på den og båret svære kvister idag så den kan trygt sies å virke som den skal. Flinke mannene mine!