Trygghet



Nå er det faktisk sommer. Det er pinsehelg og kun en og en halv uke igjen av skoleåret. Alle samtaler med foreldrene er overstått (- og også denne gangen var de veldig hyggelige faktisk!), det er ingen flere lekseplaner å lage, ingen nye temaer som skal gjennomgås og skuldrene er i ferd med å senke seg. Det betyr minimal skolejobbing denne helgen; kun et par justeringer på Fronter og en liten kikk på hva som skal skje den neste uken.Og dermed var det ekstra koslig når pappa annonserte at han kunne tenke seg å bli med over til Sverige nå i pnsen. Jeg trengt ikke tenke jobb og kunne få henge med pappan min istedenfor - toppers! Vi dro avgårde alene i regnværet på fredag (KA var på sommeravslutning) og fikk skravle masse og stekte pølser på bål. Han måtte ned og kikke på bekkebrygga med en gang for å finne ut hvordan han skulle lage trapper, siden det skulle være helgens prosjekt. Lørdag morgen kom Kjell Arne og jeg bare kjente at det her var inmari deilig; å ha disse to mennene jeg er aller mest glad i rundt meg hele tiden var som å svomme rundt i en boble kun fylt med trygghet! Jada, de er slettes ikke enig i alle ting - særlig ikke sånne snekkerting -, men såntno er jeg vant til. Bare blåbær. Og de var så fornøyde begge to når trappa var ferdig atte! Og den ble kjempefin. Jeg har vimet opp og ned på den og båret svære kvister idag så den kan trygt sies å virke som den skal. Flinke mannene mine!