Helt utrolig. Var sikker på at jeg så feil på klokka, men neida - ikke en eneste tasselyd før jeg slang vekk dyna og stod opp. Som vanlig slapp jeg dem rett ut, men det var litt feil idag; begge to gikk rett i varslingsmodus og bjeffet som gale! Naboene nedover ved bekken, Lena og Stig, var på beverbefaring og kom traskende over enga foran oss. Rett fra sengen måtte vi forholde oss til hvorfor beveren nå plutselig (det vil si i fjor høst) har lagd seg ny demning, hvorfor vannet har steget så masse (2,5 cm), når og hvordan er det lov til å skyte krabaten (-kun når den ikke er i vann, etter oktober, ikke om natten), osv osv. Egentlig er vi skjønt enige om at det er litt masete med denne beveren, men jeg får likevel en følelse av at det er MIN skyld at denne beveren lager demninger og gjør så vannet i deres kulp litt lenger nedover bekken blir grumsete og ustabilt. Forresten er det kanskje litt min skyld -. I går stod jeg og gravde og plasket og faktisk badet litt nede ved brygga vår. Så det kan godt være at det denne gangen er jeg som har lagd "bever-grums" for dem. Ellers har jo ikke de så mye å klage på egentlig,- de har jo ikke noe trøbbel med alle de her trærne beveren gnager over og feller!. Kjell Arne kjørte bort seksti bjerketrær i fjor og det har gått med omtrent like mange i år. Men nå har altså Lena og Stig vært superflinke og røsket opp i både den gamle og nye demningen, så da er de vel ting greitt en stund.
Må vel innrømme at jeg har sukket litt og lurt på hva i all verden vi trenger bevere til når jeg har sett utover ødeleggelsene deres. Men såklart, det er ikke helt lett å svare på hva kloden trenger oss mennesker til heller når man først tenker etter...
Så vi får bare rydde opp og innrette oss som best vi kan etter den lille svømmende rampen!
ps: Dette er ikke mitt bilde - selv om jeg gjerne skulle ha knipset et par av rakkeren!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar