Tilgivelse

I dag er den lengste dagen i påsken, det snør ute og jeg sitter inne og tenker. Det vil si; det er noe jeg har tenkt mye på i flere dager som jeg ikke helt finner ut av og som jeg derfor må tenke litt mer på her. Og det gjelder noe så intrikat som det å tilgi. Jeg har mange ganger bedt om unnskyldning for større og mindre dumme ting jeg har gjort, og heldigvis har jeg som oftest fått tilgivelse for blemmene. "Det er menneskelig feile", heter det, men duverden så irriterende det er! Helst vil vi jo være feilfri og alltid gjøre de smarte og lure tingene. Men helt sånn er det jo ikke. Først for sent oppdager jeg kanskje at jeg har såret noen, gjort et dumt valg, sagt noe lite gjennomtenkt, eller lignende. Og da er det ikke noe annet å gjøre enn å legge seg langflat og be om unnskyldning. Men hva da om jeg ikke oppdager/skjønner at jeg har tråkket midt i salaten? Eller at noen har såret meg dypt og inderlig uten at de selv er klar over det -.

Og da nærmer vi oss mitt lille "problem". Selv om jeg vet det vil være det beste for meg, klarer jeg ikke å tilgi noen som såret meg for lenge siden. De som den gangen formørket tilværelsen min har aldri bedt om unnskyldning for det som hendte, kanskje av den enkle grunnen at de ikke er klar over hvor mye det såret. Siden de antageligvis ikke visste helt hva de gjorde, kan jeg delvis klare å tilgi det hele, men det hjelper liksom ikke til å få det helt ut av verden. Jeg kjenner at jeg har på en "brems" på en måte - at det er en klar grense for hvor nær vi kan komme hverandre. Jeg holder rett og slett igjen. Det aner meg at det beste ville være å få hele spøkelset ut av skapet og si det som det er. MEN - om jeg nå skulle fortelle hvor såret jeg ble den gangen, ville jo det bli fryktelig leit for dem etter alle disse årene... Har det noen hensikt å påføre slike kvaler? Jeg ønsker jo ikke noen slags hevn. Jeg ønsker bare å få det ut av verden sånn at vi muligens kan få et bedre forhold til hverandre.

Kanskje jeg må starte med å tilgi meg selv for at jeg ikke fullt ut klarer å tilgi? :-)

Jeps - det her ble litt pønsking sånn på en stille påskedag - det er jo ikke alle ting det er så lett å finne ut av alltid da..