På barrikadene?

I dag hadde jeg tenkt til å være på barrikadene!!

Fyre løs om urettferdigheter og bekymringsfulle skjevheter! Jeg ville si klart og tydelig fra om hva jeg synes om at vår oppvoksende slekt blir utsatt for en kartleggingsmani uten like. Jeg ville utbasunere min fortvilelse over at det ikke lenger er læreplanen som styrer innholdet i undervisningen vår, men derimot alle de forskjellige kartleggingsprøvene i norsk, engelsk og matte som vi utsetter ungene for. Dagens skolebarn har vel ALDRI noen gang blitt så nøye kartlagt som nå! Og det kan være helt greitt nok, MEN -

Men –

Det er altså sol. Det er vår. Det er formiddagsmat med avislesing på verandaen. Det er på en måte litt vanskelig å hisse seg nok opp til å skru på barrikadevolumet…

Men bare vent – jeg kommer tilbake! For jeg er dypt uenig i at det er disse kartleggingsprøvene som skal styre mye av det vi gjør på skolen.  Og at nivået skal skrus til kunstige høyder i håp om at enda noen flere av de søte små skal svare riktig på de essensielle testene slik at min klasse/skole/by/land kommer ut blant de BESTE ved neste korvei.

- Det kan fort bli helt det motsatte av mestring og positiv utvikling for en del av ungene i alle fall -.
Så bare jeg finner tilbake barrikadestemmen min , skal jeg forklare presist og innstendig hvorfor vi må fortsette å la ungene få utvikle seg litt i sitt eget tempo også - det kommer nok!

8.mars

I dag startet arbeidsdagen ved at tre strunkne menn med rektor i spissen kom staselig inn på personalrommet med favnen full av roser. Disse ble delt ut til oss kvinnelige kollegaer sammen med en klem. For en overraskelse!!! – også så trivelig! Jeg tok med blomsten ned i klassen når timen begynte, og som ventet lurte de på hvem jeg hadde fått den av. Da jeg fortalte det, var første reaksjonen: Men blir ikke mannen din veldig sjalu nå da!? J.

Det er kvinnedagen, og jeg må innrømme at jeg har tenkt et par takknemlige tanker i dag. Jeg kjenner meg heldig som lever i et samfunn der kvinner og menn har gode muligheter til å oppleve likeverdighet. Det er fælt å tenke på at det ikke er en selvfølge for alle kvinner å kjenne seg like mye verdt som menn enten de holder til her i landet eller lenger unna.

Når lillesøster Kjersti ble født, fikk familien mange gratulasjoner, og en av dem var fra pappas grandtante. Hun ringte og åkket seg i telefonenen med at: ”Neimen Åge da, ble det en jente denne gangen også…!” Det var første gangen jeg så pappa skikkelig sint. Han tente på alle pluggene og ga henne inn; - han var nemlig veldig fornøyd med å ha fått en velskapt datter og han kunne ikke tenke seg noe bedre enn nettopp å være far til tre døtre. SÅH!

Et litt annerledes barndomsminne enn f.eks det somaliske Ayaan Hirsi Ali forteller om der bestemoren hennes gråter i flere uker når moren føder en datter til….

Jeg er heldig som har vokst opp med en pappa som min. Han har aldri et lite sekund sett på oss jentene sine som annenrangs – det skulle jo bare mangle!:-) – men han har tro på oss som likeverdige mennesker. Frihet under ansvar. Vær den du er. Gjør så godt du kan, og gjør det du vil – uansett kjønn. Sånn synes jeg det skal være for alle for det er jo en selvfølge egentlig.

Så takk skal dere ha, alle menn som har skjønt at vi trenger hverandre og at vi er like mye verdt selv om vi kan være ganske så forskjellige!



Har du ikke sett Northug eller!!?

Onsdag fikk jeg denne hissige kommentaren slengt mot meg etter at jeg hadde ”diska” en av guttene mine i et 3.klasseløp (ren sprint/skøytestil over fotballbanen). Diskvalifiseringen ble gjort av den enkle grunn at jeg så det som juks - med mine unorthugske øyne: Når en løper skrår rett ut foran en annen for å hindre at han kommer i mål og i stedet for havner langt utenfor banen, synes jeg ikke det fortjener særlig mye heder og ære.

Men for å svare på spørsmålet så har jeg ikke sett særlig mye av Northug. Det er ikke vanskelig å registrere at han er kjempegod på ski; verdens beste på langrenn for tiden om jeg ikke tar helt feil. (Gratulerer!:-)

Men jeg er ikke så veldig opptatt av å se på skiVM. Skisport på toppnivå interesserer meg rett og slett ikke. Jeg synes likevel det er helt flott at alle som liker det nå har en folkefest og hyller våre gode løpere. De er fantastiske forbilder for små og store, og bidrar blant annet til at skiøktene våre på skolen får ekstra futt & fart.

Kjenner bare at jeg har et bittelite, men sterkt ønske om at han Northugen også kunne være et godt forbilde når det gjelder et par andre ting enn å løpe fortest på ski. På ønskelista står: Fair play, raushet og dessuten klare å ta et tap i ny og ne med rimelig stil.

Disse tingene er ikke alltid like lett for våre søte små, og kanskje ikke for store heller -?

Kos dere fortsatt med Kollen!

Her er Marte for nesten tjue år siden. Kanskje ikke helt i Northug-stil, men hun ser likevel ut til å være fornøyd med dagens skiinnsats!

Hamstre



Når jeg var elleve hadde jeg hamster. Den het Georg og var helt hvit. En helg på hytta fikk den hilse på kusine Sofies brune hannhamster. De lekte veldig fint ute på gresset, og etter en kort stund var det bare å innse at Georg egentlig var en Georgine (som hun ble hetende resten av sitt liv). Tre uker senere kom tolv hamsterunger til verden og det var utrolig fasinerende å få overvære fødselen av den ene lille hamsterungen etter den andre!
Men altså, hamstre hamstrer. Det er imponerende å se hvor mye de klarer å putte inn i kinnhulene foran matfatet. De blir nesten dobbelt så store. Også legger de fra seg mesteparten av fangsten i "hulen" sin, godt gjemt til en annen gang når de er sultne igjen.



Etter vinterferien fikk jeg høre en liten kommentar etter at en hadde kikket inn på Lillerommet vårt: skulle vi snart ha fest?
Fest?! - nei...?
Dette fikk meg til å se litt nøyere på Lillerommet. Der inne står det blant annet et lite lager av det aller nødvendigste som vi kan komme til å trenge i nærmeste framtid: Tre-fire vinflasker, noen sekspakninger med øl + et par pakninger cider, diverse brusflasker, poteter, mel og sånt noe. Når jeg tenker etter finnes det ellers litt av hvert i skuffer og skap på kjøkkenet også; 10-12 kartonger appelsinjuice, villris, brun ris, jasmminris, pasta i ulike varianter, knekkebrød, nøtteposer, mais-, tomat + bønnebokser, osv., osv.

Men har ikke de fleste littebittegranne ekstra mat liggende da?
Eller er det bare vi som er utstyrt med et ekstra hamstergen tro...!?