Hamstre



Når jeg var elleve hadde jeg hamster. Den het Georg og var helt hvit. En helg på hytta fikk den hilse på kusine Sofies brune hannhamster. De lekte veldig fint ute på gresset, og etter en kort stund var det bare å innse at Georg egentlig var en Georgine (som hun ble hetende resten av sitt liv). Tre uker senere kom tolv hamsterunger til verden og det var utrolig fasinerende å få overvære fødselen av den ene lille hamsterungen etter den andre!
Men altså, hamstre hamstrer. Det er imponerende å se hvor mye de klarer å putte inn i kinnhulene foran matfatet. De blir nesten dobbelt så store. Også legger de fra seg mesteparten av fangsten i "hulen" sin, godt gjemt til en annen gang når de er sultne igjen.



Etter vinterferien fikk jeg høre en liten kommentar etter at en hadde kikket inn på Lillerommet vårt: skulle vi snart ha fest?
Fest?! - nei...?
Dette fikk meg til å se litt nøyere på Lillerommet. Der inne står det blant annet et lite lager av det aller nødvendigste som vi kan komme til å trenge i nærmeste framtid: Tre-fire vinflasker, noen sekspakninger med øl + et par pakninger cider, diverse brusflasker, poteter, mel og sånt noe. Når jeg tenker etter finnes det ellers litt av hvert i skuffer og skap på kjøkkenet også; 10-12 kartonger appelsinjuice, villris, brun ris, jasmminris, pasta i ulike varianter, knekkebrød, nøtteposer, mais-, tomat + bønnebokser, osv., osv.

Men har ikke de fleste littebittegranne ekstra mat liggende da?
Eller er det bare vi som er utstyrt med et ekstra hamstergen tro...!?