Privat område

Hvor går grensen for det private?
Denne grensen har blitt diskutert i det vide og brede, og fremdeles er det nok stor uenighet om hvor den går. Det er kanskje individuelt hva svaret vil være. Noe som er privat for meg behøver slettes ikke være det for deg. Noen mennesker er det vi kaller svært private; det vil si de deler ikke ut mye informasjon om seg selv og legger garantert ikke ut bilder av seg og familien sin på nettet, mens andre deler alt de har med alle, liker å eksponere seg og kommer i kontakt med folk enten folk vil eller ikke. De fleste av oss er vel et sted midt i mellom.
Pappa er ekstremt lite privat når det gjelder sykdom. Han er jo nesten aldri syk, men når han en gang i blant blir rammet av f.eks forkjølelse, muskelbetennelse eller for ikke å snakke om magesyke, da blir alle i hans nærhet innvolvert. Jeg må vel innrømme at jeg ikke alltid ønsker å få vite absolutt alle deltajer av pappas sykdomsbilde, men det får jeg likevel. Han har ingen forståelse for at andre synes det er innenfor den grensen av det vi kaller PRIVAT når han diskuterer og bretter ut om slimkonsistensen ved hosting, hyppigheten på dobesøk under magesjau og andre detaljer som har med disse grusomme sykdommene å gjøre. Og han snakker med alle han møter om disse tingene; legen, damene på apoteket, naboer, venner og bekjente. Mamma som virkelig var syk, delte aldri slike detaljer med noen - sannsynligvis ikke med legene en gang.

Et sted hvor det skulle være ganske enkelt å avgjøre hvor grensen for det private går, er når det gjelder eiendom. Vi har en rimelig romslig tomtegrense rundt Bruket vårt, og innenfor den grensen er vårt private område. Likevel har andre lov til å bevege seg innenfor grensa vår, og det er forsåvidt greitt nok. Innimellom kommer det noen som gjerne vil ned til vannkanten og da får de gå over enga her. Forrige dagen kom det en norsk familie med tre barn som har leid seg et hus i nærheten her. Hundene bjeffet og varslet så klart, og jeg gikk og snakket med dem. Forklarte rimelig hyggelig at det var en mye bedre vei ned til vannet litt lenger borte der de slapp å gå over vår eng og kunne få være i fred for bjeffende hunder og vi som kommer ned og bader osv. Og i går så vi at de hadde tatt hintet og var på en odde litt lenger bortover vannkanten. Men i dag er de her igjen... De kom med barnevogn, fiskestenger og alt mulig pikkpakk og nå sitter de på bordet vårt nede ved VÅR knaus. Selv om allemannsretten sier at de har lov til det her, kjennes det veldig som om noen har innvadert privatlivet mitt og tatt seg til rette på mitt private område. Jeg liker det ikke. Jeg har lyst til at de skal forsvinne! Ganske snart kommer Kjell Arne tilbake fra Bygga med diverse planker og dill,og da skal vi begynne å bråke og sage og kanskje det jager dem vekk. Ja, jeg vet jeg burde være mer raus; invitere dem inn og kanskje tilogmed lage vafler ellerno, men njet! Så grei er jeg nok ikke.

Tror faktisk jeg er litt for privat.

Kjell Arne på vårt private område.