”Det må jeg gjøre før jeg dør!”

Tore Strømøy skal starte en programserie med denne tittelen til uka, og jeg har fått den på hjernen! (JA, reklame virker!!!) Uten at jeg verken har sett programmet eller har store planer om å se det, synes jeg konseptet virker litt tullete og kun er noe vi velstående i vesten kan tillate oss å tenke på. Det er så klart godt mulig at Herr Strømøy kommer til å vinkle dette på en interessant og fin måte, men jeg har ikke noe stort ønske om å se hva han har fått til. LIKEVEL kverner det rundt i hodet mitt;

Hva MÅ jeg gjøre før jeg dør?

Hva må JEG gjøre før jeg dør?

Og selv om jeg har prøvd å feie tankene bort, plopper de bare opp igjen: Kanskje reise til Shetlandsøyene? Da kan jeg se hvor Elvis og Pi opprinnelig kommer fra. – Eller  reise med Hurtigruta, – sveve med luftballong over Oslo en klar og fin høstdag, – ri over Hardangervidda med en trygg og god hest noen dager, -  sove i ishotellet i Alta – eller kanskje padle fra Koppom til Gøteborg med Kjell Arne, hundene + telt i kanoen. Alt er ting jeg kan ha veldig lyst til - en gang. Men om jeg fikk vite nå at jeg kun har kort tid igjen å leve, tror jeg ikke noe av dette er det jeg vil angre på at jeg ikke har rukket. Det er liksom ikke SÅ farlig med det heller.

Så hva er det jeg må gjøre før jeg dør??

Jeg tror det handler om dyr. (- sorry Kjell Arne!) Jeg kjenner at der er jeg slettes ikke ferdig. Kjell Arne har en eller annen gang (før vi fikk Pi og Elvis?) funnet ut at vi har tatt vare på over 40 dyr i løpet av den tiden vi har vært sammen. Men det er jo egentlig ikke så mange når man tenker på at 15 av dem var kaninunger som kom i løpet av tre korte måneder -.

Etter en ukes kverning er det altså klart; jeg må bare fortsette å la dyra ta plass i familien! Hunder, sauer eller kanskje høner…?