Ertesuppe, løksuppe og potetsuppe; det er mitt suppe-reportoar. Og til nød oksehalesuppe. Men oksehalene er ikke så lett å få tak i lenger, så det har jeg ikke lagd på flere år.
Jeg liker å lage suppe! Helt fra bunnen av; frese løk/purre/grønnsaker – ha på en liten skje mel + salt – koke opp med vann, osv. Jeg blir lett til sinns og koser meg mens jeg holder på. Ertesuppe er nesten for lett å lage for den skal bare stå der liksom. Det eneste med ertesuppa er at du må huske på den en dag i forveien. De gule ertene må ligge der i vann og svelle. Og så er det bare å bytte vann og koke i vei med løk og gulrøtter dagen etter (og noen kjøttbiter for å gjøre eventuelle kjøttsultne menn litt lags-).
Nå står det potetsuppe og putrer på ovnen. Og pannekakerøra er klar til steking, - vi kan jo ikke være altfor prektigsunne heller! Det er nesten så dagens dustete legetimen er gjemt og glemt (- jeg liker IKKE å gå til legen, og når det viser seg at min vanlige lege var syk og jeg for kr.225,- fikk 2min til å fortelle vikarlegen at jeg egentlig ikke feiler noe som helst, ble jeg ikke særlig mer begeistret for å sånne legebesøk -)
Da er det bare å trekke pusten dypt inn – med nesa – og kjenne den gode suppelukta som sprer seg i heimen. Nam! Snart er det middag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar