Egentlig har jeg kjent meg litt fæl på grunn av det forrige innlegget; for er det sånn at jeg bryr meg mer om dyr enn folk???? At jeg heller vil omgås hunder, høner og sauer enn mennesker?? Kjell Arne ville treffe eller være mer sammen med ulike folk han kjenner godt om han måtte velge hva han ville gjøre før han dør. Og jeg hører jo at dette er mer ”riktig”; det er menneskene rundt oss som skal være det viktigste! Men om jeg skal være helt ærlig, vil jeg fortsatt velge dyr -.
Likevel er jeg veldig glad i folk da; Kjell Arne, jentene våre, søstrene mine, pappa - de betyr masse for meg, venner, slektninger, kollegaer, alle ungene jeg har blir kjent med på jobb, osv. Jeg liker folk. Jeg liker til og med veldig godt å være sammen med dem – gjerne daglig!
Så det kan ikke være det at jeg ikke liker folk. – Det er bare det at når jeg er sammen med dyr, så slapper jeg helt av, jeg trives, kjenner meg bra nok og blir nesten alltid i godt humør. Jeg kan være sikker på at de ikke bare later som. Jeg mener, hunder f.eks er alltid bare seg selv – helt og fullt. Om en hund ønsker å bli kost, så viser den det tydelig. Eller om den er redd, sint eller glad. Du behøver ikke å være i tvil om hva en hund mener når du først har lært språket dens Derfor er det godt å være sammen med den, jeg er på en måte helt trygg. Det er noe av det samme med mindre barn også; de leser oss ganske så bra og har ikke helt lært å skjule hva de mener. Og det liker jeg. Så kanskje det er vi voksne folk som har blitt litt for avanserte i væremåten vår eller noe – i alle fall for meg. J
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar